Dr. House og Doktor Hus
Dr. House og Doktor Hus er mine to forbilder.
Det er ikke uvanlig å tro at vi som jobber med naturmedisin ikke liker leger. Men det er ikke sant.
Det er stort sett legemiddelindustrien og dens sterke påvirkning på den utøvde medisin som vi ikke er så uhorvelig imponert over. Selv har jeg truffet og blitt utsatt for mange flinke leger. Men har også støtt på utgaver som absolutt burde skaffet seg et annet yrke. Men akkurat det er jo ikke uvanlig innen noen yrker. Ikke alle er havnet på rett hylle her i livet.
Men mine to forbilder er altså leger. Og de er mine forbilder selv om jeg aldri har møtt og aldri vil få møte noen av dem. Den første treffer jeg aldri fordi han er en tv-serie figur, og den andre fordi han har gått bort for mange år siden,
Dr. House
Denne figuren finner du i TV-serien med samme navn glimrende spilt av skuespilleren Hugh Laurie.
Har du sett serien så tenker du at dette må da være et elendig forbilde, for makan til arrogant og egoistisk dritsekk skal man jo lete lenge etter. Men det er altså ikke disse egenskapene som inspirerer meg i mitt arbeid.
Snarere er det Dr. House`s utrettelige jakt på svaret. Uansett kasus så gir han ikke opp før han har funnet ut hva som er årsaken til pasientenes plager, sykdommer eller tilstand. Han skyr imidlertid ingen midler, verken lovlige eller ulovlige. Og setter ikke sjelden pasientene i livsfare for å komme til bunns i saken, men som regel ender det godt. Nå ser ikke jeg noen grunn til å følge hans eksempel om å nærmest ta livet av en pasient for å finne svaret. Men jeg imponeres over denne utrettelige jakten på svaret, og innstillingen om at alt har en årsak.
Ingen pasienter går rundt med sykdommer, plager og symptomer uten at det er en grunn for det. Dermed godtar jeg ikke at sånn er det bare og det må man leve med. Kroppen er et perfekt system som alltid jobber for å holde deg frisk og i live. Men når den ikke klarer dette og resultatet er sykdom og smerter, ja da er det en grunn til det. Og den grunnen må man lete etter.
Doktor Hus
På gravstenen til mitt andre forbilde står det: Distriktslækjar Sigurd Hus. Han var min fars onkel og døde i 1961 før jeg ble født. Han var militærlege under Koreakrigen, distriktslege på Bømlo og i Indre Sogn, og en av lederne i Bremnesgruppen under andre verdenskrig.
Sigurd Hus var motstandsmann og havnet derfor i tyskernes hender under krigen. Han ble utsatt for hard tortur og ved krigens slutt satt han i Møllergata.
Til tross for skadene fortsatte han som distriktslege etter krigen. Sannsynligvis var han mye sykere selv enn de aller fleste av pasientene sine. Men han var kjent for sine hjemmebesøk, og sin evne til å hjelpe, trøste og lindre. Var folket fattig unnlot han gjerne å ta betalt, men han unnlot aldri å hjelpe.
Jeg har en formening om at han var en lækjar i ordets rette forstand, og det man med rette kan kalle et godt og rettskaffent menneske. Han er mitt forbilde av alle disse grunnene, og det er en sorg at jeg aldri fikk møte han.
Verdens beste jobb
Jeg har av andre terapeuter blitt kritisert fordi jeg gjerne gir mine pasienter en klem. Uten at det har fått meg til å endre praksis av den grunn. I mitt univers er en klem aldri feil , heller ikke i en terapeut-pasient situasjon.. Ganske sikkert er ikke dette en praksis som Dr. House ville applaudert, men jeg er ganske sikker på at distriktslækjar Sigurd Hus ville sett det litt annerledes.
Det er aldri en dag uten at jeg gleder meg til å gå på jobb, jeg elsker jobben min. Da jeg studerte homeopati ved Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati måtte jeg svare på hvorfor jeg ønsket å bli homeopat. Ett av svarene mine var: Dersom jeg bare kan hjelpe ett annet menneske slik jeg selv har blitt hjulpet av homeopati, så føler jeg at min tilstedeværelse i dette livet kan forsvares.
Svulstige greier selvsagt, men likevel ektefølt. Og nå etter over 20 år så føler jeg så absolutt at det er balanse i dette regnskapet. Jeg er heldig som får møte alle disse menneskene og hjelpe noen av dem.
Dette var veldig fint å lese, jeg har også hjelp av homeopati.
Takk, det er hyggelig å høre 🙂