Frykt
Når frykt tar overhånd har det en effekt på immunforsvaret ditt.
«Fear is the path to the Dark Side. Fear leads to anger, anger leads to hate, hate leads to suffering.» — Yoda
Nå kan vi velge å se litt mer optimistisk på det enn Yoda, men likevel har han rett i en ting: at frykt kan lede til lidelse, ettersom frykt har en negativ effekt på immunforsvaret ditt.
Stress
Stress er en kjent trigger for symptomer og sykdom. Stresset det her fokuseres på er det som oppstår av langvarig frykt eller angst.
Noen ganger kan frykt være svært berettiget, og du vet helt klart hva som utløser det. Men dette er ikke alltid tilfelle, noen ganger forblir frykten en slags normaltilstand og du er ikke nødvendigvis spesielt oppmerksom på at den er der.
En faktor for å klare å redusere kronisk frykt er at du først blir oppmerksom på at du er redd. Deretter må du øve deg på å ikke identifisere deg med frykten.
Hva annet har du i livet ditt? Hva gjør deg glad eller lykkelig? Vit at alt dette til sammen er deg………. Når du blir oppmerksom på at du er redd, øv deg da på å se etter de andre tingene som definerer deg. Øv deg på ideen om at frykt ikke er alt. Søk hjelp når livet ditt begrenses av angst, for du er heldigvis ikke alene i verden.
Immunforsvaret ditt
Immunforsvaret er enormt fleksibelt og selvregulerende, men det svekkes ved økende alder, ved sykdom og ved ulike former for stress.
Slik virker stresset på immunsystemet:
- Fra hjernen og til benmarg og thymus (primært lymfevev) og fra hjernen til milt og lymfeknuter (sekundært lymfevev) går det sympatiske nervefiber som utløser en lang rekke substanser som påvirker immunsystemet til arbeid ved å binde seg til cellereseptorer og hvite blodceller.
- De hormonelle aksene: (Hypothalamus-Hypofyse-Binyrer/Ovarier etc) utsondrer en lang rekke hormoner som binder seg til spesifikke reseptorer på hvite blodceller og utfører ulike regulative effekter for å aktivere immunresponsen.
- «Sykdoms-oppførsel» – Det enkeltes menneskets respons kan inkludere å redusere aktiviteten sin, redusere sosialt samvær, redusere sexuell aktivitet, og/eller ha økt respons på smerter eller følelser. Alt dette fordi kroppen prøver å spare energien for å heller bruke den til å bekjempe en infeksjon.
Immunforsvaret responderer altså på signaler fra ulike deler av kroppens systemer, og spesielt på signalene fra nervesystemet og det hormonelle systemet. Dette betyr selvsagt at situasjoner som påvirker nerve og hormonsystem også har en effekt på immunforsvarets arbeid.
Noen eksempler på hvordan immunforsvaret jobber:
Forkjølelse:
Du har blitt utsatt for forkjølelsesvirus og immunforsvaret aktiveres og setter i gang bekjempelse av inntrengeren. I dette arbeidet forbrukes hormoner som til vanlig har helt andre funksjoner. Dette kan være Serotonin som til daglig gir deg god matlyst og opplevelse av glede. Nå brukes Serotoninlageret opp i forkjølelsesbekjempelsen, og effekten er at du mister matlysten og du mister ditt gode humør. Men så fort forkjølelsen er over og hormonene igjen kan frigjøres til «normal effekt» kommer matlyst og humør tilbake.
Angst:
Ved angst eller langvarig depresjon er immunforsvaret i konstant aksjon. Kroppen reagerer som om det er en infeksjon på gang og bruker opp signalstoffene i dette arbeidet. Dermed forblir du depressiv ettersom feks Serotoninnivået forblir lavt.
Engstelse og uro
påvirker det autonome nervesystemet ditt som igjen aktiverer immunforsvaret. Når det gjelder frykt så synes det å også hindre økning av det vi kaller «natural killer cells» og dermed svekkes noe av bekjempelsen av patogener.
«Fight or Flight»:
Frykt aktiverer denne helt grunnleggende overlevelses-strategien som kroppen har. Frykten sørger for at kroppen umiddelbart settes i modus for å redde seg. Dette betyr at noen funksjoner dempes. F. eks fordøyelsen: det er ikke spesielt viktig å spise og fordøye akkurat når du er i ferd med å bli drept av et villdyr. Andre funksjoner derimot hjelper deg til å komme unna ved at noen funksjoner økes, slik som: synet ditt skjerpes, hjertet ditt slår fortere og blodet pumpes ut til musklene slik at du kan springe fortere. Men i tillegg til dette økes også hormonstrømmen til Amygdala i hjernen din. Dette er for å sikre at du har 100% fokus på den akutte faren, og at du for all ettertid husker nettopp hvor farlig denne situasjonen er.
Fight og Flight respons er selvsagt ikke noe problem når den er berettiget. Problemet oppstår når situasjonen blir permanent. Når du er konstant urolig, redd og fylt av angst vil dette påvirke kroppen din negativt på ulike vis:
Immunfunksjonene nedjusteres, og du kan få skader mht hjerte-kar, du kan få problemer med fordøyelsessystemet som feks magesår eller irritabel tarm, du kan få problemer med fertilitet og du vil kunne oppleve for tidlig aldring.
Men i tillegg vil konstant frykt påvirke langtidsminnet ditt. Du får skader i hippocampusområdet. Kronisk frykt fører til at du opplever verden som stadig mer utrygg, og minnene dine bekrefter denne ideen (jmfr Amygdala).
Dermed forstyrrer frykten prosesser i hjernen din som regulerer følelsene og hvordan du tolker informasjon. Dette påvirker hvordan du velger å reagere på ting. Både dine tanker og handlingsmønster påvirkes negativt. Over tid vil konstant frykt føre til kronisk tretthet, kliniske depresjoner og eventuelt post traumatisk stress syndrom.
Frykt for sykdom:
Dersom man går rundt og frykter en sykdom eller det å bli syk, påvirker dette immunforsvaret negativt og man blir mer mottagelig for å bli syk. Dette skjer fordi man får en hyperaktivitet av Amygdala.
Amygdala er et alarmsenter som ved stress eller fare utløser redsel eller nervøsitet. Ideen er selvsagt å gjøre oss oppmerksomme på og klare for en fare. Men senteret aktiveres ikke bare ved en reel fare, det aktiveres også av ideen om en fare…hver gang den ideen dukker opp.
Når en stadig gjentagende aktivering av stressresponsen i kroppen din foregår påvirker dette også immunssystemet til arbeid, det settes i gang inflammasjonsprosesser som ikke er nødvendige og gjør at kroppen er opptatt på annet hold når et patogen dukker opp, og det betyr at infeksjonsrisikoen øker.
Sagt enkelt: er du livredd for å bli syk er faren veldig stor for at du faktisk blir syk! En selvoppfyllende profeti, men ingen magi.
Hva kan du gjøre?
Søk hjelp om du ikke klarer å håndtere frykten eller angsten din selv. Snakk med noen du stoler på. Tørr å be om hjelp. Noen finnes som kan snakke med deg, være der for deg eller hjelpe deg. Men første steg er at du selv definerer at du bærer på frykt eller angst og at du ønsker å forløse dette.
Ting som kan bidra fra mitt verktøyskrin:
Bachs Blomsteressenser: For frykt er disse essensene de aller viktigste å vurdere: Mimulus, Aspen, Cherry Plum, Red Chestnut og Rock Rose. Essensene er trygge å bruke, og de kan brukes over lang tid og etter behov. De har ingen bivirkninger. Jeg blander et middel til deg av 5 – 7 essenser som jeg mener dekker ditt spesifikke behov. Du kan også kjøpe essenser selv på helsekostbutikk. For eksempel Rescue Remedy er et mye brukt middel sammensatt av flere av essensene.
Homeopati: Et korrekt utplukket homeopatisk middel vil påvirke deg både emosjonelt og fysisk, og kan hjelpe deg når frykten har tatt overhånd.
Quantum Biofeedback: Biofeedback behandling er et godt verktøy ved fastlåste følelser og underliggende traumer. Kroppens celler husker det som sinnet ditt kan ha fortrengt. Etablerte nervebaner definerer reaksjonsmønster som ikke nødvendigvis er rasjonelle, men disse kan avlæres og det kan skapes nye og mer gunstige forbindelser. Et lommetørkle kan bli nødvendig under enn sånn behandling for følelser og tanker dukker gjerne opp helt uten forvarsel.
Referanser:
Psychological Stress and the Human Immune System: A Meta-Analytic Study of 30 Years of Inquiry