Homeopat Anita Hus

Er det nå egentlig mulig å bli noe friskere?

«Let your lion roar» Er det mulig å bli frisk

Etter hvert som en blir eldre er det mange som opplever symptomer og «vondter». Ofte tenker en at dette må en sikkert bare leve med. Mye forklares med alder, overgangsalder, slitasje, gener som tikker inn, tidens gang, stressbelastning osv.

Men er det egentlig sånn? Er du programmert til å bli fysisk dårligere og dårligere etter hvert som årene går?

At vi ikke er ment til å leve evig kan vi selvsagt fort bli enige om. Men er det virkelig nødvendig å ha vondt alle veier bare fordi at du er 56 år?   Må du være kronisk syk?

I min verden er endringer til det bedre alltid mulig. Men det forutsetter en veldig enkel ting: at du er villig til det!

 

Første gang en pasient kommer til meg stiller jeg følgende spørsmål:

«På en skala fra 0 – 10, hvor ansvarlig vil du si at du er for din egen kropp og din egen helse?»

Innimellom er svaret jeg får: 5 eller til og med 3….. I de tilfellene vet jeg at denne pasienten kan jeg aldri hjelpe, aldri! For om du skulle være kun 30 % ansvarlig for kroppen din og helsen din, hvem er da ansvarlig for de resterende 70% ??

Noen kan selvsagt argumentere godt og lenge med at de har arvet på seg noen sykdommer og svakheter osv. Jada absolutt, du kan ha kommet til verden med både nedarvede sykdommer og traumer. Men du er vel fortsatt ansvarlig for deg selv fordi om du har arvet en svakhet eller en begrensning?

Andre vil argumentere med at de har blitt utsatt for feil medisiner/behandling, for giftstoffer og forurensing eller skadelig stråling, eller de har hatt en vanskelig oppvekst eller bakgrunn, og at ingenting er deres feil. Ja absolutt, livet kan oppleves som skikkelig urettferdig, og du kan ha blitt utsatt for alle typer av «dritt». Men så da? Nå er du klar over noen av årsaksforholdene til ubalansene. Er det da ikke ditt ansvar å prøve å gjøre det beste ut av det eller til å endre følgene av det?

 

Noen tenker annerledes

Jeg har kjent mennesker som både har lagt seg ned og gitt opp når potensiell dødlig sykdom rammer. Og jeg har kjent folk som kjemper som løver til siste slutt. De er så visst alle sammen døde, men den store forskjellen mellom dem var opplevelsen av livskvalitet. Trenger jeg å si hvem av dem som opplevde livskvalitet til tross for fysisk begrensning?

Ingen skal få lov til å si at det er hans eller hennes egen feil når en alvorlig diagnose er satt.

Men det er fortsatt det enkelte menneskes valg hvordan dette skal håndteres. Om du selv ikke tar det hele og fulle ansvaret for deg selv – hvem i all verden skal da gjøre det?

«We will find you, be right behind you….we will push til we get there» heter det i en sang.

For ja, selvsagt skal du få hjelp når du trenger det – men du må likevel bære ansvaret for livet ditt og helsen din selv. Du må være din egen løve og brøle ditt eget brøl.

Frisk og glad kvinne

Læring:

Vi sender ungene våre til åresvis med skolegang og lærdom: Men minimalt av tiden brukes til å lære dem hvordan de skal ta vare på kroppene sine eller seg selv. Veldig skjeden hører vi en lærer fortelle at kroppen er et perfekt selvhelbredende system, eller at din egen overbevisning eller tro kan bidra til både sykdom og helse.

Dermed er det tilfeldig hvordan den enkelte opplever at de i det hele tatt kan hjelpe seg selv, og dermed får jeg slike svar som altså: 3 eller 5.

Takk og lov er det svært mange som svarer 10.

Kroppen din er et perfekt system for selvhelbredelse. Den jobber utrettelig med kun ett mål: å holde deg i live og å holde deg så frisk som mulig. Bedre venn eller terapeut kunne du aldri fått. Din egen fastlege 100% dedikert til deg, 24 timer i døgnet 7 dager i uka.

Moderne nevroforskning viser at du kan endre patologiske tilstander vha måten du tenker og forholder deg til kroppen din og til verden. Men da må du vite om det. Vite at du kan og hvordan.

Jeg har mange eldre pasienter

En gang kom det en kar som for lengst hadde passert de 70. Han kom av ren nysgjerrighet mht hva jeg syslet med. Han hadde overhode ikke bruk for mine tjenester, friskere kropp har jeg sjelden målt.

Han hadde derimot en helt klar oppfattelse angående hvorfor han var så frisk og vital til tross for rimelig høy alder: han hadde nemlig aldri vært gift!

Han sa heldigvis ikke at han aldri hadde opplevd kjærlighet eller aldri hatt kvinner i sin favn. Men han hadde aldri latt noen bo under samme tak. Vi gifte folk liker jo å tro at vi har gjort det rette. Men han hadde altså en helt annen oppfattelse av livskvalitet. Ingen kan ta ifra ham hans sannhet.

 

Faktum er at homeopatiens far Hahnemann har sagt noe sånn som at det er sunnere å leve 5 år som galeislave enn å leve ett år i et dårlig ekteskap.

Klart at livet vi lever påvirker oss i grader vi ikke nødvendigvis forstår omfanget av der og da. De menneskelige relasjonene vi har er ekstremt viktige for oss.

Har du først havnet som galeislave så slipper du nødvendigvis ikke unna. Men for noen kan det synes like vanskelig å ta seg ut av en dårlig relasjon. Heldigvis er slaveriet avskaffet.

Poenget er at til syvende og sist har vi alle et valg: vi bestemmer selv hvordan vi forholder oss til det livet vi har med de utfordringene vi har fått.

Dersom du opplever at du ikke har en god livskvalitet, så kan du selvsagt avfinne deg med det og konkludere med at livet er helt rævva. Det er ditt valg!

Eller du kan bestemme deg for at du skal gjøre alt du kan for å snu det, for å finne livskvalitet til tross for dårlige odds.

Homeopati er så vidt meg bekjent det eneste medisinske system som har definert hva som er sykdom og hva som er helse, og som derfor har et definert system for helbredelsesveiene. I min verden er god helse når du har frihet til å bruke kroppen din til det du vil.

Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke har vondt noe sted. Det betyr ikke nødvendigvis at du ligger først i noen løyper som helst. Men det betyr absolutt at du ikke skal slå deg til ro med at de vondtene du har er kommet for å bli. Du må alltid ha håpet om at ting kan bli annerledes. Men du må da ha vilje til å finne de endringer som skal til og ta ansvaret for å gjøre dem.

Og når begrensningene faktisk er så store at du er låst. Da må du finne livskvaliteten i andre ting, da må du kanskje ville noe annet enn å padle kajakk eller å sykle Birken? Da må du ha vilje til å finne din egen livskvalitet.

Har du hørt noen si med et depressivt sukk: Livet er ikke for amatører… De tar helt feil, for det er akkurat det det er!

Livet er for den som elsker – en amatør er en som elsker… Finnes det absolutt ingenting igjen å elske så er det slutt, da er det ikke noe håp. Og i min verden så er det altså sånn: det er ditt liv og dermed ditt ansvar å ha håp og å tillegge livet ditt livskvalitet.

Men det betyr ikke at du skal gjøre det alene, du skal be om hjelp når du trenger det. Brøler du ikke, er det ingen som finner deg og ingen som merker at du trenger hjelp.

For kunnskapen og hjelpen finnes.

Det du trenger er å vite hvilken hindringer som fører til at 50-årene kan oppleves som «stive og vonde». Og så må du søke å gjøre noe med det.

For spiller du på lag med kroppen så er det veldig enkelt:

  • god næring og gode impulser bygger opp
  • gift, stess og traumer bryter ned

Kroppen har et veldig enkelt system; alt det ernæringsmessig sunne og essensielle brytes opp og transporteres for nytte, alt av giftstoff samles og forsøkes skilt ut.

I tillegg er hjernen din ikke annet enn en dum computer: det som legges inn bestemmer hva som kommer ut. Det betyr at tror du mer på sykdom og lidelse enn på sunnhet og helse – ja da opprettholder du symptomer og vondter.

 

En god kollega av meg pleier å si at: «Fortsetter du å gjøre det du alltid har gjort så fortsetter du å få det du alltid har fått»

Jeg er veldig enig med han i det.

Jeg skal ikke påstå at det er enkelt verken å endre vaner og levesett eller å endre tankemønstre. Men jeg er helt sikker på at disse endringene er i dine egne hender. Jeg er også helt sikker på at du klarer det om du vil.

 

Selv hadde jeg et indre motto når jeg i mange måneder opplevde nervesmerter: «Det er ikke jeg som har vondt eller er syk, det er kroppen min». Det hjalp meg igjennom de verste smertene.

Jeg unngikk så visst ikke operasjon.Men faktum var at i hodet mitt var det operasjonen som stod som løsningen. Og det var det jeg fikk… Hadde jeg tenkt annerledes så hadde kanskje løsningen også vært annerledes. Det får jeg aldri vite.

Sykdom og smerter ser ut til å være en del av livet som menneske, vi er verken udødelige eller usårbare. Heldigvis for det.

Men har du fått en kronisk lidelse er det ingen grunn til å slå seg til ro med at sånn skal det forbli.

Du kan bli friskere, men du må ta tak i det selv.

Kanskje må du endre kosthold eller livsstil, kanskje må du endre fundamentale ting i livet ditt. Du må finne folkene som kan hjelpe deg på veien og kanskje sette kroppen din på rett spor igjen.

Aldri har det vært lettere å tilegne seg kunnskap enn nå, fordi det er så lett å finne informasjon.

Livet ligger i dine egne hender – husk å bruke det!

Ikke ta til takke med tingenes tilstand, vær den fryktløse løven og ikke offerlammet.