Energifelt og bevissthet

Energifelt og bevissthet

Energifelt og bevissthet var ideer de syslet med; både Hahnemann, Planck, Einstein, Newton, Heisenberg, Kant, Platon, Berkeley, Wheeler, Bostrom og en del andre kloke hoder…

Noen av oss kan jo heller ikke la være å undre oss over verden og eksistensen av den. Hva er verden og hvem er vi som bor her? Hva er et menneske og hva gjør vi her? Om du ikke lurer litt på dette så trenger du egentlig ikke å lese videre.

 

Fysisk eksistens

Samuel Hahnemann regnes som homeopatiens far. Dette til tross for at mange av ideene han bygget på er å finne lenger tilbake i tid. Men det var han som satte ideene i system og laget den medisinske behandlingsformen vi i dag kjenner som homeopati.

En av de tingene Hahnemann etter hvert konkluderte med; var at det finnes et energifelt som gir liv til kroppen, og at den fysiske eksistensen er sekundær til dette feltet.

Disse ideene har alltid resonert i meg.

I nyere tider har ideer innen kvantefysikk beskrevet at vår verden manifesteres gjennom energifelt og at fysisk materie ikke er den primære årsak til ting.

Max Planck forsket på atomer og hevdet at det ikke finnes materie som sådan. Det han sier er at all materie – slik som vi oppfatter den – kun eksisterer fordi en kraft får atomenes partikler til å vibrere; som en del av en intelligent struktur i materien.

Materie, i den forstand som vi tenker på det, er et sekundært fenomen av energifeltet, og feltet er den egentlige virkeligheten. Vår verden er kanskje ikke så fysisk fast som vi oppfatter den, men har det noen betydning for oss?

 

Konvensjonell medisin / Allopati

Konvensjonell medisin er fundert på et materialistisk og mekanisk verdenssyn, inspirert av Newtonsk fysikk.

Den Newtonske fysikken handler om lover for bevegelse og krefter, der objekter påvirker hverandre mekanisk – som kuler som støter sammen på et biljardbord.

I denne modellen er kroppen sett på som en maskin, der sykdom skyldes feil i de fysiske komponentene: celler, organer, kjemiske substanser. Behandlingen blir derved å fikse disse feilene med kirurgi, kjemi eller andre fysiske inngrep.

 

Homeopati

Homeopati som medisinsk system er basert på Albert Einsteins fysikk, og benytter både rasjonell og empirisk tenkning.

Den homeopatiske forståelse er at all materie er sterkt kondenserte energipartikler som eksisterer samtidig som substans og i bølgeform.

Den farmasøytiske prosessen med å lage homeopatisk medisin trekker ut det elektromagnetiske avtrykket fra den opprinnelige substansen. Når en homeopatisk medisin foreskrives, virker den som en bio-energetisk – ikke bio-kjemisk stimulans til den naturlige restitusjonsevnen og det selvregulerende systemet til organismen.

Homeopatiens likhetslov betyr videre at individets symptomer matches med det energetiske avtrykket fra substansen som gis.

Dette betyr at den allopatiske og den homeopatiske måten å forstå verden og mennesket på er ulik. Ikke rart at avstanden kan oppleves som stor.

Men det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, og å forstå at den enes verdensbilde ikke utelukker den andres. Vi lever i en fysisk og fast opplevd verden, men vi er likevel vesener av bølger og partikler som beveger seg i et energifelt.

 

Den kvantemekaniske virkeligheten

Moderne fysikk, og spesielt kvantemekanikk, avslører at:

Elektroner og kjerner ikke oppfører seg som klassiske objekter, men som bølger og partikler samtidig.

Protoner har en egenskap kalt spinn, og de kan «flippes» i magnetfelt – dette utnyttes blant annet i MR-teknologi. ( Når en partikkel med spinn, et proton eller elektron, plasseres i et magnetfelt, vil spinnet orientere seg enten med eller mot feltet. Disse to orienteringene har forskjellig energi, og overgangen mellom dem – altså en «flipp» – kan skje ved å tilføre riktig mengde energi, feks vha radiobølger . Magnetisk Resonans gjør bruk av hydrogenprotonene i kroppen, og ved å plasserer kroppen i et sterkt magnetfelt, orienterer protonenes spinn seg, og når det sendes inn radiobølgepulser kan man få protonene til å «flippe» spinnretning sin. Når de deretter faller tilbake til sin opprinnelige tilstand, sender de ut et signal som fanges opp og brukes til å lage MR bildene. )

Atomets oppførsel er styrt av sannsynligheter, ikke etter deterministiske lover som i Newtons fysikk. Kvantefysikken utfordrer derfor vår forståelse av materie, og den sier også noe forholdsvis kontraintuitivt: materie er ikke så «solid» som vi tror eller som vi opplever den.

 

Her er noen av funnene innen kvantefysikk

Materie består av energi og sannsynlighet.

Partikler, som elektroner og protoner, oppfører seg også som bølger. Dette kalles bølge-partikkel-dualitet.

Et atom er ikke en liten kule med elektroner som går i baner – det er en sky av sannsynlighet mht hvor elektronene kan befinne seg.

Atomer kan bare ha bestemte energinivåer – ikke et kontinuerlig spekter. Dette kalles kvantisering. Når et elektron hopper mellom nivåer, skjer det i et kvantesprang – det finnes ingen mellomtilstand.

Materie er ikke fundamentalt «materie». Max Planck sa: «Det finnes ikke materie som sådan.» Det vi oppfatter som fast stoff er egentlig felt av energi som vibrerer.

Kvantefeltteori beskriver alle partikler som manifestasjoner av underliggende felt, og elektroner, fotoner og kvarker er «klumper» i disse feltene.

 

Usikkerhet og ikke-determinisme

Heisenbergs usikkerhetsprinsipp sier at vi aldri kan vite både posisjon og fart til en partikkel nøyaktig samtidig. Dette betyr at materiens oppførsel på mikronivå er fundamentalt uforutsigbar vi kan bare snakke om sannsynligheter.

 

 

Kvantefysikk er grunnlaget for moderne elektronikk, for lasere, MR-maskiner, solceller, og kvantedatamaskiner. Den gir oss innsikt i hvordan materie oppfører seg på atomnivå, og hvordan vi også kan manipulere den. Kanskje bidrar også kvantefysikken til at vi bedre forstår hva vi er og hva slags univers vi lever i.

 

En lek med de antropiske prinsipp

Svakt antropisk prinsipp – dette sier at vi observerer universet slik det er fordi det tillater vår eksistens.

Med andre ord: vi kunne ikke ha vært her for å stille spørsmålet dersom universet ikke hadde hatt de rette betingelsene for liv.

Sterkt antropisk prinsipp – går lenger og antyder at universet må ha egenskaper som tillater intelligent liv; at det på en eller annen måte er «finjustert» for at vi skal eksistere.

Kan vi tolke dette som at observatøren dvs mennesket, er nødvendig for at universet skal «være virkelig» ?

 

Tilbake til kvantefysikkens ideer

I kvantefysikken finnes ideer som kan gi vann på mølla for slike tanker.

Observatøreffekten: I visse eksperimenter som dobbeltspalteforsøket, ser det ut til at det å observere påvirker selve utfallet av eksperimentet.

Kan dette bety at bevisst observasjon er nødvendig for at virkeligheten skal «kollapse» fra sannsynligheter til konkrete hendelser?

Dette er imidlertid ikke en etablert konklusjon i fysikken. De fleste fysikere mener at observatøreffekten handler om interaksjon med måleinstrumenter – ikke nødvendigvis menneskelig bevissthet.

 

Men kan virkeligheten avhenge av bevissthet?

Det er tankevekkende at universet kanskje trenger oss for å eksistere, men vi kan likevel bare snakke om et univers som vi kan observere. Og universet kan godt ha eksistert i milliarder av år før mennesket kom til – det vet vi ikke. Likevel er det mange filosofer som har syslet med ideen om at virkeligheten kanskje ikke eksisterer uavhengig av bevissthet.

George Berkeley sa: «å være er å bli oppfattet». Uten en bevissthet som oppfatter noe, finnes ingenting.

Immanuel Kant funderte over skillet mellom tingene i seg selv og tingene slik vi oppfatter dem. Vi kan ikke vite virkelighetens natur uavhengig av vår bevissthet.

Platon så det sansbare som en «skygge» og hadde ideen om at det er det immaterielle og evige som er det egentlig virkelige – altså ikke det du ser.

Utfra disse ideene kan vi diskutere om mennesket som observatør er helt sentralt for at universet skal virkeliggjøres…

De fenomener som kan tolkes som at observasjon påvirker vår virkelighet er det såkalte dobbeltspalteeksperimentet som viste at elektroner oppfører seg som bølger når de ikke observeres, og som partikler når de måles.

I tillegg har vi det som kalles kollaps av bølgefunksjonen. Dvs når en kvantetilstand måles, «kollapser» den til én bestemt verdi. Noen tolker dette som at bevisst observasjon er nødvendig for kollapsen.

Men for å understreke: de fleste fysikere mener at det er interaksjon med måleinstrumenter, ikke nødvendigvis menneskelig bevissthet, som forårsaker kollapsen. Men det er likevel ikke bare filosofer som har grunnet over spørsmålene om virkelighet og bevissthet. Vi finner det samme hos noen fysikere.

John Wheeler, kjent som teoretisk fysiker, foreslo ideen om et «participatory universe»: at universet krever observatører for å bli virkelig.

Eugene Wigner mente at bevissthet spiller en rolle ved kvantemekanisk kollaps.

Og Max Planck sa altså at «materie ikke eksisterer som sådan» – og antyder dermed at bevissthet spiller en rolle.

 

Ideene om multivers og simuleringsteorier

Disse ideene tar faktisk observatørens rolle enda litt lenger.

Multivershypotesen: Sier at det finnes uendelig mange universer med ulike fysiske lover, og vi observerer bare det som tillater akkurat vår eksistens.

Simuleringsteorien til Nick Bostrom: Denne sier at universet kan være en simulering, og at vår bevissthet dermed er en del av det simulerte systemet. Da må observatøren eksistere for at simuleringen skal gi mening.

 

Er vårt univers avhengig av mennesket?

Det finnes kanskje ingen håndfaste vitenskapelig bevis for at universet må ha en menneskelig observatør for å eksistere. Men likevel, vi kan bare snakke om et univers vi kan observere, og bevissthetens rolle i virkeligheten er fortsatt et mysterium. Derfor åpner filosofi og kvantefysikk for tanken om at observasjon og eksistens er dypt sammenvevd.

 

Har mennesket en fri vilje?

Filosofen Nick Bostrom hevder i sin simuleringsteori at det er sannsynlig at vi lever i en simulert virkelighet;  en slags hyperavansert datamodell skapt av en intelligent sivilisasjon.

Hvis det er mulig å simulere et univers med bevisste vesener, og hvis avanserte sivilisasjoner har interesse av å gjøre dette. Da er det mer sannsynlig at vi lever i en simulering enn i den «originale» virkeligheten. Har vi da fri vilje dersom vi er simulerte?

Dersom vi er simulerte er vi da ansvarlige for våre handlinger?
Dette berører et klassiske problemet i moralfilosofi: Hvis alt er bestemt, kan vi da holdes ansvarlige?

Noen filosofer mener at ansvar krever fri vilje, mens andre sier at ansvar handler om intensjon og bevissthet, ikke nødvendigvis om absolutt frihet.

 

Ingen fri vilje – alt er programmert

Hvis simuleringen er deterministisk, kan våre valg være forhåndsbestemt av koden. Vi tror vi velger fritt, men alt er egentlig styrt av algoritmer.

Selv om vi skulle være simulerte, kan kompleksiteten i systemet gi opphav til ekte valg – som en form for emergent bevissthet. Litt som hvordan vær oppstår fra molekylbevegelser, kan fri vilje oppstå fra nevroner og kode.

 

Fri vilje som illusjon – men også som en nødvendighet

Flere filosofer, som Spinoza og Kant, har ment at frihet handler om å følge sin egen fornuft,  ikke nødvendigvis av å være uavhengig av årsaker. I en simulering kan vi fortsatt ha opplevelsen av frihet, og det kan være nok.

Filosofen Baruch Spinoza mente at frihet er å forstå nødvendigheten; at vi blir frie når vi innser at alt skjer i samsvar med evige lover.

Immanuel Kant hevdet at frihet er fornuftens evne til å gi lover for seg selv, en slags indre autonomi.

Den norske filosofen Einar Duenger Bøhn, sier at fri vilje er et mysterium vi må ta på alvor. Han foreslår at fri vilje kan være en bevisst lening mot ulike valg, en slags magnetisk kraft vi kan påvirke.

Simuleringsteorien og fri vilje utfordrer vår forståelse av virkeligheten. Kanskje universet er lagdelt med fysiske lover, kvantefelt, bevissthet og valg som ulike nivåer av virkelighet. Kanskje fri vilje er ekte, selv om vi er «virtuelle» vesen.

 

Fri vilje som skapende kraft

I min forståelse av fri vilje, ligger ideen om menneskets eksistens som skapende kraft i et alltid pågående skaperverk. Da er fri vilje ikke bare evnen til å velge mellom alternativer, men evnen til å forme virkeligheten gjennom vibrasjon, intensjon og bevissthet.

Alt i universet vibrerer, alt fra atomer til tanker. Når vi velger optimisme, kjærlighet og takknemlighet, «tuner» vi oss inn på høyere frekvenser som tiltrekker tilsvarende opplevelser. Det feltet du skaper blir din virkelighet. Bevissthet er et felt vi alle er koblet til. Våre valg påvirker dette feltet, og dermed også den kollektive virkeligheten.

 

Medskapelse – Energifelt og Bevissthet

I stedet for å være passive observatører, er vi aktive deltakere i en kosmisk prosess. Hver tanke, følelse og handling er som en tråd i universets vev. Buddhismen lærer oss at sinnets tilstand skaper lidelse eller oppvåkning:  virkeligheten er formet av vår indre klarhet. I Kabbalah ses mennesket som en kanal mellom det guddommelige og det fysiske, og vi bringer lys eller mørke inn i verden gjennom vår intensjon.

De nye begrepene som law of attraction, manifestasjon og co-creation bygger også på ideen om at vår vibrasjon styrer hva vi tiltrekker.

Selv om dette ikke på noen måte er mainstream i fysikken så finnes det likevel noen brobyggere. Kvantefysikeren David Bohm foreslo at universet har en implicitt orden; en underliggende helhet der alt er forbundet. Rupert Sheldrake har foreslått ideen om morfiske felt;  at informasjon og form kan overføres gjennom felt som ikke er fysisk målbare. Biologen Bruce Lipton hevder at vår tro og våre emosjoner påvirker cellenes oppførsel; og dermed også helsen vår.

 

Har fri vilje noen betydning for helse?

For meg er fri vilje en form for energetisk ansvar, der vi velger hvilken energi vi vil bidrar med og til, og der universet responderer i samsvar med dette.

Dersom vår vibrasjon og bevissthet påvirker virkeligheten, så har dette også implikasjoner for helsen vår. Når vi ser kroppen som et energisystem, og ikke bare som biologi, åpner det for en mer helhetlig forståelse av hva det vil si å være frisk, og også hva som må til for å bli frisk.

Helse betyr harmoni i kroppens vibrasjon og energifelt. Når cellene våre svinger i balanse, opplever vi vitalitet. Sykdom derimot er disharmoni, og lavere frekvenser som frykt, sinne og skam skaper ubalanse i energifeltet vårt.

Bevisstheten vår er skapende. Våre tanker og følelser er ikke bare reaksjoner, men aktive krefter som påvirker kroppens tilstand. De er vibrasjoner som påvirker cellenes kommunikasjon. Å høyne sin frekvens betyr å skap i et positivt felt, der du blir en match til helse og harmoni ved å velge positivitet, glede og optimisme.

Det å øve seg på en bevisst tilstedeværelse er det samme som å leve i nuet og velge kjærlighet og aksept fremfor frykt og motstand. Slik kan du selv skape en indre tilstand som fremmer helse.

Vi er ikke bare mottakere av helse og sykdom, men aktive medskapere. Ved å velge optimisme, kjærlighet og nærvær, kan vi påvirke både vår egen kropp og det kollektive energifeltet vi deler. Til det beste både for oss selv og det samfunnet vi lever i.

 

En litt annen helsemodell for fremtiden

Tankenes frekvens påvirker cellenes funksjon. Optimisme, takknemlighet og kjærlighet skaper et indre miljø som fremmer regenerering. Intensjon er ikke bare psykologi – det er en energetisk impuls som kan påvirke kroppens felt direkte. Medskapelse betyr at du ikke bare reagerer på sykdom, men aktivt skaper helse gjennom valg, vibrasjon og tilstedeværelse.

Kroppen din har en iboende selvreguleringsmekanisme,  og denne trenger støtte, ikke kontroll. Symptomer er budbringere, og ikke nødvendigvis fiender. De viser hvor energien er blokkert eller hvor bevisstheten trenger å våkne. Ved å lytte til kroppen med respekt og nysgjerrighet, blir helse en dialog, ikke en kamp.

Dette er en helsemodell som krever at du tar ansvar for din egen frekvens, og at du ser deg selv som en medskaper av både kroppens tilstand og livets retning.

 

Hvorfor inkluder homeopati og quantum biofeedback i den nye helsemodellen?

Homeopati er en energetisk resonansmedisin som bygger på prinsippet om likhetsloven; at et stoff som fremkaller symptomer hos en frisk person, kan helbrede lignende symptomer hos en syk person. Det homeopatiske middelet inneholder ikke molekyler av den opprinnelige substansen, men det elektromagnetiske avtrykket; en vibrasjon som resonnerer med kroppens ubalanse. Dette gjør homeopati til en bioenergetisk impuls, ikke en biokjemisk intervensjon, og dette er perfekt i en helsemodell som fokuserer på vibrasjon og bevissthet.

Quantum Biofeedback – kroppens digitale samtale. Quantum Biofeedback bruker avansert teknologi for å lese kroppens energifelt, identifisere ubalanser og sende korrigerende frekvenser tilbake. Dette er en form for frekvensmedisin, der kroppen kommuniserer med et apparat som tolker og balanserer energiinformasjon; som en samtale mellom kropp og teknologi. Metoden er ikke-invasiv, og støtter kroppens selvregulerende evne, i tråd med ideen om at vi er medskapere av vår egen helse.